Da jeg gikk i førstegym på Kragerø videregående skole, fikk vi i den aller første historietimen beskjed fra læreren om å åpne den røde, tjukke Nordmenn før oss av Edvard Bull og lese forordet. Der fortalte Bull om historiesynet sitt. For første gang sank det virkelig inn hos meg at alle lærebøker består av valg, at de alle formidler verdier og er tuftet på et grunnsyn. Historien kunne ha vært skrevet annerledes!
Livet med bøkene
Jeg har aldri glemt den åpenbaringen jeg fikk som 16-åring, og Bull-boka har jeg aldri klart å kaste. Da jeg noen år senere ga meg i kast med ex. phil. og deretter det ene faget etter det andre, var lærebøkene mine viktigste holdepunkter: De gjorde rede for hele det ukjente landskapet jeg skulle erobre før eksamen.
Bøkene sosialiserte meg inn i den riktige terminologien, slik at jeg etter hvert kunne bruke «diskurs» og «sekularisering» med den største selvfølgelighet (men jo, jeg måtte slå opp ordene da jeg begynte på Blindern). Lærebøkene lærte meg om paradigmer, teorier, metoder, dilemmaer, sannheter og myter. Uten dem hadde jeg vært fattigere på kunnskap, referanser og nyanser.
Vi levde så tett på disse bøkene. Vi hatet dem når de var ugjennomtrengelige, vi sukket når de var kjedelige, og vi elsket dem når de skapte de store aha-opplevelsene og ga ny viten en form vi kunne håndtere.
Da jeg som doktorgradsstipendiat skulle undervise selv, så jeg på lærebøkene med nytt blikk. Hvilke temaer dekket de? Hvilke svakheter og hull måtte jeg kompensere for i forelesningene? Hvor kom studentene til å slite?
«Pedagogisk perfekt»
I Universitetsforlaget samarbeider vi hver dag med forfattere for å skape lærebøker som gir lykkelige, kunnskapsrike studenter og fornøyde forelesere. Og vi er så heldige – de aller beste fagformidlerne utgir bøker hos oss. Noen ganger får vi respons som tyder på full klaff. Som e-posten fra Daniel Andrè Hansen, en fersk jusstudent som i februar leste Johan Giertsens bok Avtaler, og ønsket å takke forfatteren. Daniel skriver at boka
fra en students ståsted er pedagogisk perfekt. (…) Korte kapitler som gjør det oversiktlig, setninger som inviterer til forståelse, og tydelig logikk som man lett henger med på. Du presenterer avtaleretten presist, forståelig og direkte. Dette gjør at det er en fornøyelse å jobbe seg gjennom pensum.
Slike meldinger sørger for gode dager på jobben.
Hvordan har lærebøkene endret seg over tid? «Norsk lærebokhistorie» av Dagrun Skjelbred, Norunn Askeland, Eva Maagerø, Bente Aamotsbakken kommer ut i april.Kjernetekster
I april utgir Universitetsforlaget storverket Norsk lærebokhistorie, skrevet av Dagrun Skjelbred, Norunn Askeland, Eva Maagerø og Bente Aamotsbakken. Forfatterne har skrevet både en original sjangerhistorie og en viktig skolehistorie med denne utgivelsen – faktisk også en annerledes og fascinerende norgeshistorie. For læreboka synliggjør, slik de skriver, hva som til enhver tid er gyldig kunnskap og aksepterte verdier i et samfunn.
Lærebøker er virkelig kjernetekster i samfunnet. Og de bør være på norsk. Slik kan vi både ivareta det norske fagspråket og sørge for bedre forståelse og faglig innsikt hos studentene. Ofte vil norskspråklige lærebøker også treffe langt bedre enn de engelskspråklige på slike ting som faghistorie, relevante eksempler, begrepsbruk og kontekstualisering.
Jeg håper og tror at våre fremste forskere og forelesere fortsatt vil bruke tid og krefter på å sette slike verdifulle spor i generasjonene som kommer. At de fortsetter å trosse tellekantenes utvendige belønningssystem og prioriterer faglig «impact factor» der det virkelig betyr noe, der framtida står på spill.
Artikkelen er opprinnelig publisert på Universitetsforlagets Ublogg.
- Kopinorseminaret 2017 vil ha «Gode læremidler i skolen som tema. Les mer om program og påmelding.