Ingen kulturråd i Brussel: – Det holdt på å gå galt

EU planlegger nå en rekke reformer innenfor opphavsretten. Dette skjer uten at Kulturdepartementet har noen egen lyttepost i EU.

Kopinors adm. direktør Yngve Slettholm skrev i mars et innlegg i Aftenposten der han pekte på behovet for en egen norsk kulturråd i Brussel.

Han får nå støtte fra Olav Stokkmo, som er administrerende direktør for den internasjonale opphavsrettsorganisasjonen IFRRO, som har sete i Brussel. Han melder om en betydelig aktivitet innenfor opphavsrettslovgivningen i EU de nærmeste årene. Ved siden av at denne lovgivningen vil ha betydning for norsk lovgivning, er det også en stor interesse for norske ordninger:

Nordiske ordninger

– Siden tilgjengeliggjøring av kulturarven er en sentral del av pakken fra EU, er erfaringene med ordninger som Bokhylla etterspurt. Faren for Norge, ved ikke å være representert i Brussel under denne prosessen, ligger i at EU-kommisjonen og -parlamentet ikke er eksperter på de nordiske ordningene og både kan fortolke og presentere dem på sin egen måte, og da ikke alltid på en måte som tjener norske interesser.

Det holdt på å gå galt ved behandlingen av direktivet om kollektiv forvaltning, sier Stokkmo:

Olav-Stokkmo.jpg
EU forstår ikke alltid de nordiske ordningene, sier Olav Stokkmo. (Foto: IFRRO)

– Situasjonen ble reddet i 12. time gjennom samarbeid mellom nordmenn i Brussel som arbeidet for internasjonale rettighetshaverorganisasjoner, og svenske regjeringsrepresentanter.

Olav Stokkmo peker også på viktige saker som bringes inn for EU-domstolen:

– Det vi har sett av uttalelser fra kommisjonens juridiske avdeling, bør ikke gjøre Norge trygg på at de forstår de nordiske og norske ordningene på en korrekt måte. Permanent representasjon i form av en kulturråd i Brussel kan gjøre en forskjell, sier Stokkmo

Økonomisk betydning

– Det ser ikke ut som norske myndigheter har innsett betydningen av den kreative sektoren, sier Kopinors adm. direktør Yngve Slettholm. Han viser til undersøkelsen fra EY og Gesac i 2014, som viser at denne sektoren i EU sysselsetter flere personer enn for eksempel næringsmiddelindustrien.

– Når vi da ser at sektorer som landbruk, fiskeri, miljø og samferdsel har to ambassaderåder hver er det uforståelig at ikke Kulturdepartementet ser betydningen av å være til stede i Brussel, sier Yngve Slettholm.

Blant de over 50 ansatte ved den norske EU-delegasjonen, er det i dag 27 ambassaderåder, inkludert et par ubesatte stillinger. Hele oversikten kan sees på Regjeringens nettsider.