Svakt om fremføring i skolen

Selv om Kopinor er positiv til forslaget til ny åndsverklov, mener vi at departementets vurderinger på noen områder er svakt underbygget.

Innlegg på høring i Stortingets familie- og kulturkomité 9. mai 2017.

Kopinor er generelt positiv til forslaget til ny åndsverklov. De viktige avtalelisens­bestemmelsene som understøtter våre avtaler for undervisning, intern bruk i virksomheter og bibliotek, er videreført, og vi er glad for at departementet har lyttet til flere av våre innspill fra høringsrunden.

På noen områder er vi imidlertid lite tilfreds med forslaget – jeg vil henvise til proposisjonens side 162–64, der vi synes at departementets vurderinger er svakt underbygget. Det er en vanskelig pedagogisk oppgave å argumentere på noen få minutter, men jeg skal prøve.

Fremføring og overføring i undervisning

Lovforslaget innebærer en ny underkategori av begrepet «tilgjengeliggjøring for allmennheten» ved at «overføring til allmennheten» innføres i loven og skilles ut fra det tidligere begrepet «fremføring» i § 3. Norsk lov bringes dermed mer i balanse med EU-retten, der begrepet «communication to the public» er vel innarbeidet. Det er bra.

I henhold til dagens lov (§ 21) kan et utgitt verk fremføres offentlig ved gudstjenester og undervisning. Dette unntaket er uproblematisk når det gjelder fremføring av og for et levende publikum, slik det opprinnelig ble innført. Selvsagt skal klassen kunne synge sanger og læreren lese for elevene.

Men når lovforslaget presiserer at dette unntaket også gjelder kategorien overføring til allmennheten, er det grunn til å uttrykke en viss bekymring for utviklingen. Mer og mer materiale gjøres i dag tilgjengelig på internett, og skolene benytter seg i økende grad av strømming. Som følge av teknologiskiftet antar altså bruken av åndsverk nye former, med den konsekvens at rettighetshaverne taper inntekter når den nye bruken ikke er vederlagspliktig.

Det er jo ikke slik at det brukes mindre åndsverk i dag enn tidligere, tvert imot.

Som eksempel kan nevnes at sangtekster, som i mange år har kunnet kopieres og brukes under skolenes kopinoravtale, i dag ofte strømmes fra YouTube på skjerm i klasserommet. Når strømming – altså overføring – omfattes av unntaket i § 43, vil utviklingen kunne føre til at rettighetshaverne taper vederlag selv om bruken av sangtekster ikke går ned. Det er jo ikke slik at det brukes mindre åndsverk i dag enn tidligere, tvert imot. Vi vil derfor anmode komiteen om å fjerne overføring fra § 43, og gjerne også fra § 40, slik at det blir klargjort at unntaket kun gjelder levende fremføring. Det er viktig og nødvendig at åndsverkloven legger til rette for nye forretningsmodeller der det er hensiktsmessig og ikke undergraver kollektiv forvaltning av rettigheter.

Klassen som privat område

Hele denne argumentasjonen avhenger imidlertid av at Stortinget også avvikler den meningsløse oppfatningen at klassen er en privat krets når det gjelder fremføring i klasserommet.

I rene ord mener vi klasseromsregelen er et krumspring for at skolene skal kunne vise filmverk uten å betale. Slik har det vært i mange år, men i dag er det fullt mulig å lisensiere bruken av slike verk. Det er derfor meningsløst å forstå klasseromssituasjonen som privat, og dermed utenfor loven, for at det fortsatt skal kunne vises film gratis i skolen. I tidligere tider har det kanskje vært mulig å hevde at lærer og elever generelt opparbeider «nære og personlige bånd», men å argumentere for det i dag og til og med ta det inn i lovteksten med en begrunnelse om at «klasseromsregelen er så innarbeidet at den ikke bør endres nå», er temmelig spesielt – og, så vidt jeg vet, unikt i verden.

En lærer kan være så mangt – en kontaktlærer, timelærer eller tilfeldig vikar; og elever kan i dag være organisert i klasser og grupper i mange konstellasjoner og på ulike måter. Selvsagt er læreren først og fremst på jobb og skal legge til rette for god undervisning til elevene; det verken kan eller skal være noe privat eller personlig i det.

Verken læreren eller elevene er til stede i klasserommet som følge av relasjonene dem imellom; det er undervisningen som er poenget. Vi ber familie- og kulturkomiteen gravlegge klasseromsregelen ved å stryke setningen i 4. ledd i § 43.