Problemet er ikke vedtaket – demokratiske beslutningsprosesser hjemler rom for uenighet – men måten det ble fattet på. Lobbydemagogi erstattet demokrati som beslutningsmekanisme i et EU-vedtak. Parlamentsmedlemmene skal ha mottatt seks millioner eposter på én uke. Google og andre internettgiganter ledet motstanden mot direktivet, med Piratpartiets Julia Reda som fremste talsperson i parlamentet. EU-Observer opplyste at Google alene har brukt over 300 millioner kroner på lobbyvirksomhet mot direktivet. Dette er forhold vi er blitt fortalt om fra USA, men ikke opplevd før i Europa. I alle fall ikke i opphavsrettsspørsmål!
Gjentatt bruk av uriktig informasjon ble presentert som fakta, som at direktivforslaget skulle inneholde regler om internettsensur, forbud og innførsel av skatt på lenking av innhold. Skremsler ble fremsatt, liketil at parlamentsmedlemmer ble truet på livet, ifølge det tyske medlemmet Axel Voss.
Gjentatt bruk av uriktig informasjon ble presentert som fakta
Trakasseringen eskalerte til tidligere usette høyder: EU-parlamentarikere har informert om at barna deres ble forsøkt kontaktet og at de hadde måtte slette opp mot 40 000 eposter. Flere satte opp spamfilter mot epostbombarderingen fra direktivmotstandere; epostene kom ikke fra enkeltindivider, men var datamaskingenererte. I mine førti år som lobbyist er dette det styggeste jeg har opplevd av lobbyvirksomhet. Parlamentspresident Trajani har for øvrig varslet undersøkelser.
Det er særlig to punkter i forslaget internettgigantene ikke liker: Artikkel 11 vil gi avis- og andre presseutgivere rettigheter, i tillegg til journalistenes, som reduserer Google, Facebook og andre plattformers mulighet til å lenke til pressestoff uten avtale med (og betaling til) rettighetshaverne.
Slike ordninger finnes allerede i Spania og Tyskland. Nå kan de bli europeiske. Det andre punktet gjelder Google, YouTube og tilsvarende formidleres plikt til å sjekke at det som lastes opp på plattformenene deres ikke krenker opphavsretten. Dette øker mulighetene for musikere og andre rettighetshavere til å lisensiere og dermed få betalt for bruken av verkene på disse plattformene.
Verdigapet mellom rettighetshavere og internettgiganter vil da kunne reduseres.
EU-kommisjonen og Rådet (medlemsstatene) har tidligere vedtatt tekster som vil gi rettighetshaverne økt kontroll over bruken av verkene deres på digitale plattformer og Internett. For at det skal bli EU-lov, må en endelig tekst avtales i en trilog mellom Parlamentet, Kommisjonen og Rådet. Saken er på Parlamentets dagsorden igjen i september.
Hvorfor så desperate, Google og andre digitale plattformer? Dere er åpenbart avhengig av opphavsrettsstoff og utnytter det hemningsløst. Kunne dere ikke heller bruke lobbyressursene til å betale rettighetshavere? Dere har råd til å betale for bruk av opphavsrettsstoff, hvorfor denne aversjonen mot å gjøre det?
I det lange løp gagner betaling til rettighetshaverne alle, også dere!
Olav Stokkmo er tidligere adm. direktør i IFRRO (International Federation of Reproduction Rights Organisations. Innlegget har tidligere vært trykt i Klassekampen 16. juli 2018.