Norske biblioteker, arkiver og museer er godt i gang med å gjøre sine samlinger tilgjengelige digitalt. Ikke minst gjelder det de nasjonale institusjonene, slik vi fikk det presentert på Kopinorseminaret i februar.
Dette er en utvikling vi alle er opptatt av og interessert i som samfunnsborgere. Tilgjengeliggjøring av vår felles nasjonale hukommelse er en offentlig oppgave og et offentlig ansvar.
Eksempelet Bokhylla
Så er vi da også kommet langt i Norge. Nasjonalbibliotekets tjeneste Bokhylla, som nå har passert 200 000 tilgjengeliggjorte bøker på internett, kom til i 2008 som en kombinasjon av lykkelige omstendigheter: Lovgivningen var kommet på plass i 2005, slik at rettighetshaverne kunne inngå avtaler med avtalelisensvirkning. Nasjonalbiblioteket hadde en offensiv digitaliseringsstrategi, det var politisk vilje og det ble bevilget økonomiske midler.
Kort sagt: Vi hadde løsningsorienterte parter, og en bruker som var villig til å betale for rettighetene, i stedet for å forsøke å slippe unna opphavsretten.
Nye unntak fra eneretten er unødvendig – avtaleveien er farbar.
For vi får fortsatt stadig servert myten om den «utdaterte opphavsretten», med tilhørende krav om unntak og uthuling av opphavsmannens rettigheter. Men lovgivningen om opphavsrett er heller ikke på dette området utdatert. Det er alltids behov for noen justeringer og presiseringer – noen er allerede kommet, og noen gjenstår.
Løsningene finnes
Organisasjoner av rettighetshavere er allerede i en rettslig posisjon til å kunne inngå heldekkende avtaler for arkiver, biblioteker og museer. Med avtalelisensen er problemene med å finne ukjente rettighetshavere løst. Det er derfor ikke noe poeng med nye unntak fra eneretten – avtaleveien er farbar.
Skal nye avtaler bli en realitet, forutsetter det likevel at partene er løsningsorienterte. For oss på rettighetshaversiden betyr det at vi må være pragmatiske og ønske en løsning til beste for samfunnet. Gjør vi det for vanskelig, kan unntaksreglene komme.
På sin side må institusjonene vise reell forhandlingsvilje. Det dreier seg om utnyttelse av åndsverk som det selvsagt skal betales for. Det er faktisk hele poenget med opphavsretten.