Innlegg i Aftenposten 10. mars 2016
Norges faste delegasjon til EU er vår største utenriksstasjon og et sentralt organ for å overvåke og påvirke EUs politiske prosesser. De aller fleste departementene har derfor egne ambassaderåder – fagråder – ved EU-delegasjonen. Fagrådene følger løpende utviklingen i EU, og de etablerer nettverk i institusjonene og i medlemslandenes ambassader. De representer ofte sitt departement i møter hvor Norge kan være representert og bistår norske representanter som deltar i EU-organer.
Kulturdepartementet er imidlertid uten en slik stemme i Brussel. At Norge dermed stiller seg utenfor viktige prosesser i EU, kan skade våre interesser på flere områder.
Eksempelvis legger EU nå planer for en rekke reformer innenfor opphavsretten, som i Norge hører inn under Kulturdepartementet. Dette er lovgivning som vil berøre svært mange, både skapende og utøvende kunstnere, produsenter og andre virksomheter som baserer seg på opphavsrettslig beskyttede verk.
EU legger planer for en rekke reformer innenfor opphavsretten
Undersøkelser internasjonalt viser at denne sektoren utgjør rundt fem prosent av både verdiskapning og sysselsetting. Antall europeiske arbeidsplasser i den kreative og kulturelle sektoren er 60 % høyere enn i bilindustrien og telekommunikasjonssektoren til sammen. Gjennom EØS-avtalen må EUs politikk på opphavsrettsområdet i all hovedsak gjennomføres i norsk lov, og det er derfor maktpåliggende at Norge kan utøve påvirkning når politikken utformes.
Også andre av Kulturdepartementets ansvarsområder berøres gjennom EØS-avtalen av politikkutformingen i Brussel. Eksempelvis må virkemidler innenfor statsstøtte (f.eks. for film og medier) være i overensstemmelse med EU-regler på området, og de kan også være omfattet av EU-programmer der Norge deltar.
Flere departementer har ikke bare én, men flere fagråder som ivaretar Norges interesser overfor EU. Mer enn 50 personer er i dag fast tilknyttet EU-delegasjonen. Med tanke på kultursektorens store økonomiske betydning er det uforståelig at ikke regjeringen har lagt tilsvarende stor vekt på de viktige EU-prosessene som også på kulturområdet utspiller seg i Brussel.
Innenfor opphavsretten, men også på andre deler av kulturpolitikken, kan Norge vise til velfungerende ordninger som kan stå som eksempler for andre land. Flere av disse kan bringes i spill og stå i fare gjennom den reformiveren som EUs institusjoner utviser. Kulturdepartementet bør kjenne sin besøkelsestid og vise at Norge ønsker å være offensiv også på kulturområdet. Send en fast representant til EU-delegasjonen nå!